0

Gitaren….

Posted by admin on July 22, 2015 in Musikk |

Jeg er og har alltid vært en samler.
Da jeg var liten samlet jeg på insekter og pressede blomster.
I ungdomstiden var det frimerker og mynter. Nå i voksen alder samler jeg på minner og opplevelser.
Forskjellen på den gangen og nå er at det jeg samler på i dag forblir i minnet og kan bli svært personlig. De kan ikke like lett deles men for meg er det noen ganger som å bla i en bildebok og gjenoppleve livet. Noen deler jeg ved å fortelle de videre eller som her, å skrive de ned, mens andre ikke så lett kan fortelles og forklares for andre.

For noen dager siden hadde jeg en slik opplevelse. En opplevelse som har lagt seg på minnet og kan oppleves i tankene gang på gang.
En opplevelse som ikke så lett kan beskrives for andre.
En personlig opplevelse som man nesten må være meg for å forstå. Men allikevel har jeg lyst til å prøve å sette ord på den. Mens jeg skriver dette opplever jeg alt om igjen.

Det startet ganske enkelt med at jeg som frivillig sjåfør på en visefestival i Sandefjord fikk gleden av å kjøre en av hovedartistene hjem til Oslo. Det var ingen andre enn Lillebjørn Nilsen. Hele Norges Lillebjørn for å bruke et av de mest sanne beskrivelsene jeg vet, om en artist. Lillebjørn og familie skulle kjøre hjem etter 2 dager vellykket festival og det var en solfylt søndag formiddag. Turen tar rundt 1 1/2 time og det ble heldigvis tid til prate og hygge seg hele veien. Jeg spurte litt om en konsert han hadde hatt i Canada som jeg hadde lest om. Lillebjørn fortalte at han hadde fått med seg en ny gitar hjem. En håndlaget gitar han hadde bestilt for omtrent 3 år siden. Så lang tid tok det faktisk å lage denne gitaren. Og det var ikke snakk om en hvilken som helst gitar. Det finnes mange gitarmakere rundt omkring men ingen som gjør det som canadieren William “Grit” Laskin. Hans spesialitet er å utsmykke halsen på gitaren med de vakreste motiver i perlemor. Eller som Lillebjørn sa: “Omtrent som på en hardingfele.” Lillebjørn hadde bestilt denne gitaren av “Grit” og ønsket det skulle være “The Lillebjørn Ultimate Guitar”.

Tilbake til kjøreturen som gikk så alt for fort. Vel framme ble min samboer, som var med, og jeg invitert inn på en kopp kaffe før vi satte nesen hjem igjen. Veldig hyggelig var det og jeg var spent som en unge for han hadde sagt han ville vise meg denne nye gitaren. Jeg kunne nesten ikke vente på øyeblikket der han åpnet lokket og løftet opp gitaren.
For et under det var.
Jeg hadde aldri sett på maken til håndarbeid. Selve gitarkroppen var helt nydelig med avrundede kanter som jeg aldri har sett på en gitar før men dekoren på halsen var en historie for seg selv. Der hadde “Grit” hatt frie tøyler og laget en historiebok som nok summerer noen av de viktigste øyeblikkene i Lillebjørns liv. Langs med hele halsen stod det i sirlige perlemorbokstaver “God Natt Oslo”. En av de mest kjente av Lillebjørns viser. Det var lagt inn et bilde av datteren Siri, logoen til Gitarkameratene, bilde av Lillebjørn selv og av hans tegninger og så mye mye mer. Alt dette i fantastisk perlemor. For meg var det å se denne gitaren, etter å ha hørt historien og få vist alle de flotte bildene på gitarhalsen, noe jeg aldri vil glemme. I det rommet var det bare meg, gitaren og gitarmester Lillebjørn. Alt annet var visket ut. Tiden stod stille og jeg sugde til meg hvert eneste inntrykk. Jeg kan spille det øyeblikket som film foran øynene mine når som helst. Jeg følte meg beæret. Det var som en audiens. Ikke hos vår konge men foran et mesterverk. Jeg følte meg privilegert og takknemlig. Store voksne mannen ble liten og myk ved synet av gitaren som var så unik og personlig. Når jeg endelig fikk orden på tankene fikk jeg meg til å spørre om det var lov å ta et bilde av Lillebjørn med gitaren. Så modig har jeg vel aldri vært før. Den lå langt inne, for man spør ikke om noe slik, for dette var en høyst personlig gitar.
Men jeg gjorde det, og i dag angrer jeg ikke. For hvilket svar fikk jeg ? “Du vil ikke ha et bilde av deg med gitaren da”, sa Lillebjørn.
Akkurat da forsvant jeg inn i min egen boble. Da var det ikke meg som stod der lenger, jeg var på utsiden av meg selv og visste hverken frem eller tilbake men tror jeg fikk hvisket et “Ja takk” eller noe sånt.
Jeg fikk gitaren i hånden og hva annet gjorde jeg enn å ta den på meg feil vei. Jeg vet jo hvordan en gitar normalt skal holdes og det er med halsen ut mot venstre. Jeg er jo ikke keivhendt men det var akkurat det jeg gjorde. Hang den på meg feil vei. At det var mulig. Før jeg fikk snudd den riktig hadde jeg trykket på knappen som skulle åpne en luke i gulvet slik at jeg bare kunne forsvinne, flere ganger men jeg stod der fremdeles. Nå med gitaren riktig vei, mens min samboer tok bilder av meg. Tror ikke jeg sa så mye da. Ihvertfall husker jeg det ikke. Det eneste jeg husker er at tårene presset på og at jeg så meg selv utenfra. Tenk deg….her står jeg med ingen andre enn Lillebjørn Nilsens helt nye personlige gitar som jeg vet betyr så uendelig mye for han. Kun vist fram til en håndfull personer og ennå ikke vært på en scene i Norge. Og der stod jeg…..en helt vanlig mann fra Sandefjord med denne gitaren over skulderen. Stiv som en pinne og helt urørlig i ansiktet. Det synes godt på bildet men tro meg…..inni meg var det alle årstider på en gang. Vår som en guttunges fryd, sommer som varmt kokende blod, høst som takknemlighet og vinter for tiden som står fryst fast og blir til et kort sekund.

Akkurat denne dagen vil jeg aldri glemme og ordene min samboer sa til meg på veien hjem: “Jeg så det på deg”.
Dette var stort. Og takk. Takk for at jeg fikk lov. Takk for at det var nettopp meg som var der den dagen. Som fikk turen fra Sandefjord til Oslo.
Jeg kommer aldri til å oppleve dette igjen men det gjør ikke noe. Jeg kan oppleve det når som helst i mitt hode for der vil den være for alltid………

PS.
Etter dette har Lillebjørn hatt sin årlige sommerkonsert på Rockefeller, der både jeg og samboer også var, og han hadde selvfølgelig med seg sin nye gitar og spilte flere sanger på den. Da var det en i salen som smilte bredere enn alle andre og som hadde noen helt spesielle minner som fløy gjennom hodet. Gutten på “første rad” 🙂

20150628_134252 20150628_134257 20150628_134302

20150717_215552

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Copyright © 2009-2019 Petters refleksjoner All rights reserved.
This site is using the Desk Mess Mirrored theme, v2.5, from BuyNowShop.com.

Social Widgets powered by AB-WebLog.com.