2

Mitt Hammond

Posted by admin on February 20, 2011 in Min historie |

Jeg begynte å spille orgel da jeg var 9 år da far min helt overraskende kjøpte et Solina orgel til hele familiens glede. Bror min og jeg kastet oss over det og den første interessen var vakt.
Det var nok jeg i vår familie som klarte å holde interessen vedlike og allerede som 11 åring dannet jeg mitt eget band sammen med jevnaldrende kamerater. Gjennom ytterligere 11 år utviklet bandet seg og instrumenter ble byttet ut for å følge utviklingen i sound og reportuar. Jeg hadde et Yamaha orgel da vi startet men det ble byttet ut med et Hammond L100 og Leslie 760 etter noen år.
På slutten av bandperioden var orgelet igjen byttet ut med et Fender Rhodes Stage 73 og diverse synther og brett.

Jeg savnet alltid den utrolige lyden av et ekte tonehjulsorgel og inntil i år, hvor jeg endelig fikk råd til å investere i min drøm.  Et Hammond B3 med Leslie 122. Og i sort farge. Utrolig sexy orgel.

 

Orgelet kjøpte jeg gjennom ebay på nettet etter mye korrespondanse og sjekk av selger.

Det tok over 1 mnd før jeg fikk orgelet levert på døren. Så lang tid at jeg var redd for at jeg kanskje var blitt lurt men selgeren svarte alltid på mine henvendelser og forklarte hvorfor det tok så lang tid. Men endelig….fikk jeg telefon fra de som skulle levere orgelet at det var på vei. Det viste seg at det var et lite transportfirma i London som kjørte ens ærend rundt og leverte orgeler for denne selgeren. De hadde først vært innom Østerrike med en Leslie før de kjørte til Tyskland og leverte et Hammond og en leslie der før de kom hit til Sandefjord i sin varebil. Orgelet var godt embalert i trekasse. De samme var Leslien.
Jeg hadde allierte meg med bærekraft og spenningen var stor da vi sprettet trekassene ute i gården og vidunderet kom til syne. Utrolig….endelig var det her.
Selve det å få orgelet inn i huset viste seg ikke å være så vanskelig og tungt som jeg hadde fryktet. Det var enkelt å få godt tak og med to sterke karer var det ikke noe problem. Glad jeg har laminat på gulvet og ikke parkett slik at jeg kunne trekke det litt bortover uten å lage riper 🙂
Orgelet ble stående mesteparten av dagen for å få romtemperatur før jeg turde å slå det på.
For en følelse…da jeg hørte motoren starte opp når jeg slo over den første bryteren. Antar at det er samme følelsen en MC frelst har når han starter sin gamle Harley. For en lyd…som en katt som maler når du stryker den over ryggen. Og når bryter nummer to ble slått på og jeg telte rolig til 4 inni meg før jeg lot startbryteren gå tilbake, ja da var det nesten for mye. Kjente at følelsene over dette sorte vindunderet nesten tok overhånd. Hvordan ville lyden være ? Var alt som det skulle ? Fikk jeg den store happeningen jeg hadde ventet på eller ville det bli en nedtur ?
Å nei….det første anslaget med full Leslie feiet all tvil tilside. For en vellyd. Hammond…hammond….hammond….vi lovpriser deg for din utrolige spenstige lyd. Den er som en nyfisket laks som trekkes opp av elven, du kan hvordan hver muskel jobber, som en spenstig hest med sin rytter og du kjenner hver kraft i frasparkene, som en brummende MC som tar deg med og du har full kontroll.
For et orgel….en følelse man nesten må være musiker for å kunne sette ord på men som alle vil skjønne hva du mener når de hører den første akkorden.
Nei jeg ble ikke skuffet over mitt største musikalske drøm av et vidunder.
Nei ikke på lyd og utforming. Ikke i det hele tatt.
Er det noe som kan være begrensningen her så er det min egen ferdighet og jeg merker jo at det å traktere et klenodium av et orgel som dette er er noe helt annet enn min gamle Technics orgel med en haug med automatikk, sustain, rytmekomp og gud vet hva….her er stilles det krav til personen på krakken og man føler at man er tilbake til start igjen. Men det eneste som kreves, er øving, øving og atter øving. Time will show…sies det. Jeg oversetter det til "Timer vil gi show".
Jeg har god tid. Er jo tross alt ung i en alder av 51 år 🙂
Gratulerer meg selv med et vidunder og anbefaler andre som går med samme drøm om å realisere.
Nei nå skal jeg spille litt igjen….vi snakkes 🙂

2 Comments

  • Vidar Hansen says:

    Flott skrevet. Jeg husker tilbake da jeg kjøpte (altfor mange) gitarer og basser. Ventetiden fra man hadde avtalt kjøpet til instrumentet kom i stua kunne bli altfor lang. Når jeg nå tar turen ned i kjelleren for å åpne en tilfeldig gitarkasse er det mange minner som knytter seg til opplevelser man hadde med akkurat det instrumentet.
    “Rock on” Petter.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Copyright © 2009-2019 Petters refleksjoner All rights reserved.
This site is using the Desk Mess Mirrored theme, v2.5, from BuyNowShop.com.

Social Widgets powered by AB-WebLog.com.