0

Computere

Posted by admin on November 2, 2010 in Min historie |

Jeg har alltid vært interessert i elektronikk og var tidlig ute med å bygge elektroniske duppedittter i JostyKit og andre typer byggesett. Jeg kombinerte også interessen for elektronikk med min interesse for musikk og bygde bla. lysorgel og monterte black light på gutterommet. Senere dukket også interessen for PR-Radio opp (walkie talkie). Men det var først i militæret jeg forstod at det var elektronikk jeg skulle satse på. Jeg hadde en god romkamerat som het Figenschau og var fra Tønsberg. Han hadde allerede tatt sin elektonikkutdannelse i England og insprerte meg i min avgjørelse. En gang fortalte han at han hadde bygget sin egen lille datamaskin fra et byggesett han hadde importert. Det hørtes fantastisk ut og jeg dro hjem til han i en permisjon vi hadde fra militæret for å se på dette vidunderet. Det var ikke rare greiene egentlig men allikevel veldig fasinerende. Det var ganske enkelt et åpent kretskort.. Ikke bygget inn i noen kasse. Den hadde noen 7- segment LCD displayer som var begrenset til å vise tallene fra 0-9 og bokstavene A-F samt et tastatur med de samme begrensningene. Med dette tastaturet kunne han legge inn koden som datamaskinen skulle utføre. Og det var en knapp for RUN. Alt ble lagt inn i maskinkode (prosessorens eget språk) og det eneste maskinen kunne gjøre var å styre motorer og lys og ta impulser fra trykknapper. Ikke særlig imponerende kanskje men på den tiden (1978) var det en morsom sak å leke med.

Jeg begynte på ingeniørhøgskolen etter militæret og i 1980 fant jeg en annonse i et engelsk tidsskrft fra et firma med det klingende navnet Science Of Cambridge (senere kom navnet Sinclair inn i bildet men jeg er litt usikker på sammenhengen der). Science of Cambridge/Sinclair var tidligere kjent for salg av digitale LED klokker under navnet Timex som ble solgt som byggesett. Ja faktisk. Men nå annonserte de for en computer som også ble solgt som byggesett men også som ferdig bygget. Den het ZX-80 og var basert på den populære Z-80 prosessoren fra Zilog.

Det som var spesielt i forhold til det som var på markedet fra før av var at denne kom med programmringsspråket BASIC, kunne kobles til TV og hadde et membran tastatur. Og prisen da……kun 99 pund. Jeg kjente ikke til andre computere som hadde alt dette for den lave prisen. Dette var noe helt nytt. Jeg bestilte en slik (byggesett utgaven) og ringte til kameraten i Tønsberg og fortalte hva jeg hadde kommet over. Han trodde meg nesten ikke når jeg fortalte at den også hadde BASIC. Det virket ganske utrolig den gangen. Ytelsen var det så som så med. Den hadde svimlende 1kB RAM (minne) Ja du leste riktig. Mens dagens PCer ofte har 4 GB minne eller mer hadde denne altså kun 1 kB til lagring av progammer. Programmene kunne lagres på vanlig lydkasetter ved å koble til en kasettspiller men kunne altså ikke være større enn 1kB. Det var en utfordring så jeg var ganske rask med å få bygget et eksternt minne på hele 16 kB. Ganske stor økning det. Tegningene fant jeg i et elektronikkblad. Jeg fikk den ikke helt til å fungere med en gang for jeg hadde misforstått en viktig ting. Det var tegnet inn 16 kondensatorer ved siden av hverandre på spenningstlførselen og de hadde jeg plassert ved siden av hverandre slik tegningen viste. De skulle istedet plasseres ved hver minnebrikke som avkobling. Når jeg forstod det fungere alt som det skulle.

En annen finurlighet ved denne computeren var at den også brukte prosessoren til å generere selve TV bildet. Det hadde den lite morsomme bieffekten at hver gang prosessoren jobbet med f.eks. et tastetrykk så ble bilde borte. Hver gang man trykket en bokstav så flerret bildet. For ikke å snakke om når man kjørte programmet man hadde laget. Da ble skjermen helt hvit mens programmet kjørte. Og bevegelige bilder og grafikk kunne man bare glemme. Så her var det begrensninger så det holdt. Men billig var den og en morsom liten sak allikevel. Etterhvert kom det programmer på markedet som fikk til en slags multitasking slik at man fikk til bevegelig grafikk. Men det var kun på det programmet eller spillet man kjøpte da. Ikke ellers. Jeg begynte å jobbe i et elektronikkfirma rett etter utdannelsen og der var de så spent på denne computeren min at de ville jeg skulle kjøre en demo for de ansatte. Jeg tok den med til jobben og koblet den opp og laget et lite program i en fei som summerte varer i en handleliste. Veldig nyttig kan du si men husk dette var før det var vanlig å ha computere hjemme. Ja faktisk i jobbsammenheng også. Jeg husker da jeg søkte på jobb i dette firmaet, som altså drev med elektronikk, og daglig leder spurte om hva jeg helst kunne tenke meg å jobbe med. Jeg svarte at jeg hadde en stor interesse i computere og håpet å få kunne jobbe med det. Han svarte da at han trodde neppe det ville komme inn computere/datamaskiner i firmaet der og om det gjorde det ville det nok helst være de i utviklingsavdelingen som kom i befatning med slik 🙂 Jeg skulle jobbe i testavdelingen. Nå finnes det vel inget firma som ikke har en PC. Så det er litt merkelig å tenke tilbake på.

Jeg hadde mye morro med min ZX-80 men etterhvert kom det jo andre computere på markedet. Vi kalte de forresten for hjemmedatamaskiner. Et ord som vel ikke brukes i dag. Sinclair kom også med nye modeller. ZX-80 ble erstattet av en nyere modell som het ZX-81. Den hadde viskelærtastatur (myke knapper) og kunne vise farger og hadde også lyd. Og her var bildefremvisningen laget med egne kretser slik at den kunne vise bilde på TV skjermen selv om den prosesserte programmet. En stor forbedring. Det ble ikke til at jeg kjøpte denne ZX-81. Jeg var trofast til min ZX-80 helt til Sinclair kom med en ny modell som het ZX-Spectrum.

ZX-Spectrum hadde også gummitaster istedet for membrantaster som det var på ZX-80. Man fikk en helt annen skrivefølelse. Det ble liksom mer som et vanlig PC tastatur. Med ZX-Spectrum kunne man også vise bildet på skjermen samtidig som den prosesserte. Et stort fremgang for min del siden jeg ikke var vant til dette fra min gamle ZX-80. Nå brukte jeg ikke hjemmedatamaskinen til så mye spill etter det jeg kan huske. Jeg hadde noen (packman husker jeg ihvertfall) men det var ikke spilling jeg brukte det mest til. Siden jeg var teknisk interessert fattet jeg fort interessen for programmering. På ZX-Spectrum var det også programmeringsspråket Basic som gjaldt. Jeg husker jeg laget små mer eller mindre nyttige programmer men var alltid åpen for å ta skrittet videre og etter en tid byttet jeg maskin igjen til det som skulle bli den hjemmedatamaskinen jeg vel kom til å like best. Det kom stadig nye hjemmedatamaskiner på markedet den gangen og den nyeste var alltid den beste. De overgikk hverandre hele tiden i ytelse og funksjoner. De mest populære utenom Sinclar maskinene (ZX-Spectrum, ZX-81) var bl.a. Oric 1, Commodore, Acorn, BBCog Amiga. Ingen av disse var maskiner jeg falt for. De var stort sett fokusert på spillefunksjoner og stort utvalg av spilleprogrammer. Jeg ville ha noe som var litt mer beregnet på tekniske brukere. Jeg fant min maskin hos en engelsk produsent som het Camputers. De kom med en maskin som het Lynx.

Maskinen nådde aldri samme populariteten som de jeg nevnte tidligere, mye sikkert pga. av at den ikke var en utpreget spillemaskin men for meg var den perfekt. Den hadde skikkelig tastatur og var bygget inn i et solid plast kabinett.

Programmerinsspråket på denne maskinen som på de andre maskinen, Basic men en ganske utvidet versjon med kommandoer som lignet mer på Pascal. Dette ga bedre muligheter for programmereren. Etterhvert kom andre produsenter med samme utvidet Basic. I tillegg hadde den en modus hvor man kunne gå inn og programmere direkte i maskinkode (heksdadesimal kode) og den hadde en enkelt men grei editor for dette. Slike ting var absolutt ikke normalt på de mest populære maskinen men for meg som likte å programmere og forske på hvordan ting hang sammen var det helt perfekt. Jeg fikk også tak i et program for assemblering og disassemblering av koder. Kort sagt er dette et program som gjør lesbare instruksjoner over til maskinkode (hex) og omvendt.

Maskinen ble kjøpt i England. Min svoger skulle over til London i forbindelse med noe og han ordnet med en maskin til oss hver. Så nå var vi ihvertfall to i Norge som hadde denne maskinen 🙂 Etterhvert fikk vi kontakt med flere brukere av Lynx og jeg, min svoger og en kamerat av han dannet en Norsk Lynx Brukerklubb hvor vi utgav medlemsblader med tips og nyheter rundt maskinen og programvare. Mitt bidrag der var et lite programmeringskurs samt at jeg hadde laget en patching som ble lagt inn i EPROM’s som gjorde at man fikk norske bokstaver på tastaturet og noen ekstra “hot-keys” for funksjoner som andre brukere hadde laget. Jeg har fremdeles noen medlemsblader fra Norsk Lynx Brukerklubb liggende. Artig lesning i dag. Lynx kom ut etterhvert i 3 forskjellige varianter basert på størrelsen på minnet. Det var Lynx 48, Lynx 96 og Lynx 128. Dette var altså størrelsen på minnet i kB. Ikke det helt store i dag men svært vanlig størrelse på den tiden. Lynx 128 kunne dessuten kjøre CP/M operativsystemet som den gangen var regnet som et proft operativsystem. Ble brukt mye i administrative maskiner (kontormaskiner). Man kunne velge om man ville kjøre Basic eller CP/M. Etter det jeg vet var Lynx alene om å ha implementert dette på en hjemmedatamaskin i denne prisklassen.

Det nye også med denne maskinen i forhold til mange andre maskiner og ihvertfall i forhold til ZX-Spektrum var at den kunne lagre programmer på disketter. Det var 3 1/2 ” disketter som ble brukt den gangen. Riktignok måtte man kjøpe et diskett-interface og sette på i bakkant men muligheten var der. Det som var litt kjipt var at man også måtte kjøpe et printer interface i tillegg dersom man ville koble til en printer. En printer er man jo helt avhengig av dersom man driver med programmering og har behov for å skrive ut lange programlister. Printerinterface fikk jeg tak i. Det var værre med diskettinterface. Det vil si jeg fikk tak i interfacet men ikke selve diskettstasjonen. Kun drivverket men ikke elektronikken som styrer drivverket i diskettstasjonen. Høres merkelig ut i dag for slikt slipper man jo å tenke på nå og godt er jo det. Saken var at Camnputers som laget Lynx sleit økonomiskt. Maskinen ble ikke den suksessen de hadde håpet på. Sikkert fordi målgruppen ikke var den største. Dette var jo ingen utpreget spillemaskin. Så etter relativt kort tid gikk Camputers konkurs og det var vanskelig å få tak i tilleggsutstyr. Men det var noen trofaste Lynx brukere i England som var så glupe at de kjøpte opp det som var igjen av deler og utstyr på fabrikken og tok vare på denne for videresalg til brukerene. Jeg fikk derfor tak i et interface men manglet altså styreelektronikken til drivverket i diskettstasjonen. Men som elektronikkutdannet jeg var den gangen (hadde fullført ingeniørutdannelse og var i full jobb) så kastet jeg meg over oppgaven. Jeg hadde jo ingen tegninger/skjema på dette kontrollerkortet så jeg måtte lage alt jeg trengte selv. Jeg fikk låne en komplett diskettstasjon og tok for meg kontrollerkortet. Målet var å registrere alle tilkoblingspunkter mellom komponentene. Jeg tegnet opp alle komponentene på et stort ark (A2 format) og begynte å sjekke tilkoblingene fra pinne til pinne på komponentene og tegne det ned på arket. Det ble mange streker mellom komponentene og ganske uoversiktlig etterhvert så alt måtte rentegnes etterpå. Dette var en jobb som tok dager og uker men jeg fikk det til. Etter en stund satt jeg med et komplett skjema over kortet med komponentliste. Jeg hadde ikke noe program for å legge ut printkort slik at jeg kunne etse et ferdig print så jeg bestemte meg for å bruke en annen metode. Noe som het wire-wrapping. Det fungerer slik at man setter i spesielle sokler til komponentene på et kort med bare huller og forbinder komponentene med en tynn isolert tråd som strippes automatisk (fjerner isolasjonen på tråden) og surres rundt (wrappes) pinnen på sokkelen. Det er et spesielt verktøy man bruker til dette. Altså ingen lodding. En enkel måte å koble sammen komponentene når man ikke har et ferdig etset printkort. Det var ganske spennende når jeg koblet kortet sammen med drivverket og interfacekortet. Det virket ikke helt med en gang så jeg måtte igang med å sjekke alle tilkoblingene igjen (brukte et multimeter til dette) og fant et par feil som jeg rettet opp og voila…alt fungerte som det skulle. Et morsomt prosjekt som endte lykkelig 🙂

Siden jeg jo drev med elektronikk og ville finne på morsomme ting å bruke datamaskinen til så bygget jeg også et inngang/utgangskort som gjorde at jeg kunne styre releer, lamper og slikt og få signal inn fra trykknapper og givere. Fant tegning til dette i ett av de mange elektronikk/data bladene jeg leste den gangen. Narvesen var god å ha 🙂 Det skulle vise seg at jeg fikk bruk for dette inngang/utgangskortet også i jobb sammenheng. På jobben (Sandar Electronics) produserte vi noen releekort i stort omfang som skulle testes. Dette var en perfekt jobb for meg å integrere dette mot min datamaskin og det kortet jeg hadde laget. Jeg laget så en testjigg for releekortet og koblet det til interfacekortet for styring og brukte et digitalt multimeter for avlesning av releene for å sjekke at de slo til når de skulle. Alt sammen ble integrert og styrt av min billige hjemmedatamaskin og programmert i Basic. Det var et nyttig hjelpemiddel. Morro å kunne bruke sin kunnskap på en slik måte. I dag tar man mye av dette for gitt men dengangen var det slett ikke vanlig og det har vært morro og lærerrik å ha vært med på denne perioden.

Jeg har fremdeles min Lynx liggende på loftet og har siden også fått tak i en Lynx som kan kjøre CP/M og også vært heldig og fått tak i flere andre typer hjemmedatamaskiner av de som var i handelen den gangen. Noe har jeg fått. Noe har jeg byttet til meg og noe har jeg kjøpt. Desverre solgte jeg min aller første datamaskin ZX-80 når jeg gikk over til Spektrum men jeg har klart å få tak i en maken på auksjon så nå har jeg den også i samlingen min. Litt spesielt å se den igjen. Jeg kommer til å oppdatere artikkelen etterhvert som jeg kommer på noe jeg har glemt. Har du spørsmål eller kommentarer rundt dette så er det bare å ta kontakt eller bruke kommentarfeltet nedenfor.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Copyright © 2009-2019 Petters refleksjoner All rights reserved.
This site is using the Desk Mess Mirrored theme, v2.5, from BuyNowShop.com.

Social Widgets powered by AB-WebLog.com.